Vet du hvilke konsekvenser det kan få hvis du ikke fjerner snø, is og dugg fra ruten og du blir stoppet?

Forskrift om bruk av kjøretøy § 1-3 sier at «Føreren skal sørge for å ha tilstrekkelig utsyn til alle sider, derunder påse at snø, is, dugg eller merke eller annen gjenstand ikke hindrer sikten eller virker forstyrrende».

Du må også huske å fjerne dugg på innsiden av ruten. Det generelle kravet her er at du skal ha god sikt igjennom alle vinduer. Det vil si at rutene dine skal være fri for snø og is, men også dugg på innsiden. Det hjelper lite hvis du skraper is av ruten, men ikke har utsikt på grunn av dugg.

Mange tar ofte sjansen på at de ikke blir stoppet. Blir du imidlertid stoppet, kan du få bot og i noen tilfeller kan førerkortet beslaglegges på stedet. Det vil si at en kort tur for eks. på butikken kan koste deg lappen.

Les mer om hvordan unngå dugg her: https://bit.ly/3pkjBMn

Når været endrer seg fra varmt til kaldt og tilbake til varmt er det stor sjanse for å oppleve dugg på vinduene.

Her er våre tips til å unngå dugg på best mulig måte:

  • Hold bilen tørr, det er helt avgjørende hvordan inneklima og miljøet i bilen er.
  • Hold gulvmatter og lignende frie for is og skitt, og unngå å ha fuktige gjenstander i bilen. Fukt i bilen gjør at det ofte danner seg is på innsiden av bilvinduene.
  • Hold bilen ren, en ren bil er en trygg bil. Pass på til enhver tid at seter og dashbord er rent. Ligger det igjen vannrester, kafferester og annet smuss, kan det føre til fukt i bilen, deretter dugg og til slutt is.

Sjekke at alle lys virker som de skal. Sjekke lykteglass for sprekker/slitasje.

Hvorfor: for at vi skal se og bli sett lettest mulig. Unngå å få dårlig sikt, unngå og ikke bli sett. Varsellampe i instrumentpanel ved defekt pære.

Sjekke lufttrykk, mønsterdybde, se etter fremmedlegemer og skader i/på dekket, kontrollere at felgen ikke er skadet. Sjekk at dekkdimensjon, lasteindex og hastighetsmerking stemmer med vognkort. For å kontrollere hele dekkflaten må bilen rulles noen cm forover eller bakover. For å sjekke mønsterdybde kan man bruke egnet redskap. For å sjekke lufttrykk kan man se dekket forfra eller bakfra om det ligger jevnt mot bakken. Evt. bruke egnet redskap, for eksempel på bensinstasjon, og man kan også sjekke i bilens digitale informasjonssystem.

Hvorfor: For å unngå punktering, for å unngå evt. vannplaning ved for lite mønsterdybde. Både for mye og lite luft gjør at vi bruker mere drivstoff enn nødvendig, og øker faren for punktering. Feil dekktrykk kan føre til overoppheting av dekkene.

Feil påsatt dekk/felg-dimensjon kan gi bilen livsfarlige kjøreegenskaper.

Trafikalt grunnkurs

Før du kan ta kjøretimer eller øvelseskjøre, må du ta trafikalt grunnkurs. Når du har fullført trafikalt grunnkurs, får du et bevis som gir deg rett til å øvelseskjøre.

Kurset er obligatorisk og varer 17 timer. Det vil gi deg en grunnleggende forståelse for hva det innebærer å være fører. Du må være minst 15 år for å ta kurset på en trafikkskole, men du kan også ta kurset i 10. trinn på ungdomsskolen.

Hva lærer du på trafikalt grunnkurs?

  1. Trafikkopplæring
  2. Trafikk og førerrollen
  3. Mennesket i trafikken og samhandling
  4. Trafikkopplæring, øvelseskjøring og kjøreerfaring
  5. Plikter ved trafikkuhell og førstehjelp
  6. Tiltak ved trafikkulykke
  7. Trafikant i mørket (mørkekjøring)

Bevis for øvelseskjøring

Når du har fullført trafikalt grunnkurs, får du et bevis som gir deg rett til å øvelseskjøre. Du må ha med beviset og godkjent legitimasjon med bilde både når du tar kjøretimer på trafikkskolen og når du øvelseskjører privat.

Beviset finner du også på nett under Din side. Utskrift eller bilde av beviset fra nettsidene er ikke gyldig som bevis hvis du blir stoppet i kontroll når du øvelseskjører, du må logge inn og vise nettsiden. Du kan selvfølgelig også vise papirversjonen av beviset som du har fått av Statens vegvesen. Når du logger inn i Din side, ser du også hvor langt du er kommet i føreropplæringen din.

Når er beviset gyldig?

Når du har gjennomført trafikalt grunnkurs er det ingen tidsbegrensning på beviset så lenge reglene ikke endres. Tar du kurset i perioden 16. mars – 31. oktober uten å få gjennomført mørkekjøring, må du se på beviset ditt for å vite når på året, eller hvor lang tid framover, det er gyldig. På nettbeviset i Din sidekan du enkelt se om mørkekjøring er gjennomført og om beviset er gyldig eller ikke.

Har du mistet beviset ditt?

Logg inn på vegvesen.no/dinside og finn beviset ditt der. Du kan også ta kontakt med en trafikkstasjon for å få tilsendt et nytt.

Har du førerkort fra før?

Da er det ikke nødvendig å ta trafikalt grunnkurs, så du kan gå videre til neste trinn.

Er du over 25 år?

Da er du fritatt for deler av trafikalt grunnkurs, og kan kjøre uten øvelseskjøringsbevis. Husk alltid å ha med deg legitimasjon. Førstehjelp og mørkekjøring er obligatorisk for alle. Mørkekjøring kan gjennomføres etter prøven dersom du tar prøven i tidsrommet 16. mars – 31. oktober.

Kjøring med tilhenger

 

Med førerkort klasse B kan du kjøre med tilhenger. Det er to ting når det gjelder størrelse å forholde seg til:

Har bilen en tillatt totalvekt på 3500 kg, kan du trekke tilhenger som har en tillatt totalvekt på maks 750 kg. Samlet totalvekt blir da 4250 kg. (3500 + 750).

Du kan trekke tilhenger med større tillatt totalvekt enn 750 kg. Her gjelder det at bilens tillatte totalvekt og tilhengerens tillatte totalvekt ikke skal overskride 3500 kg. Altså: 3500 minus bilens tillatte totalvekt blir tilhengerens maks tillate totalvekt. Etter vår skolebil kan du da trekke tilhenger med maks tillatt totalvekt: 3500 – (bilens tillatte totalvekt) 1927 = 1573.

Så må vi også tenke på bilens begrensninger på både tilhengervekt og vogntogvekt. Tillat hengervekt med brems er 1500 kg, uten brems 680 kg. Du kan derfor ikke utnytte en tilhenger med tillatt totalvekt over 1500 kg maksimalt.

Total vogntogvekt er 3427 kg. Dette må heller ikke overskrides.

Når du kjører med tilhenger må du huske på at tilhenger uten brems som har aktuell totalvekt over 300 kg har en maks tillatt hastighet på 60 km/t. Høyeste tillate fart for vogntog er 80 km/t. En tilhenger er som hovedregel ikke konstruert for høyere fart! Du må også sikre lasten forsvarlig, ta hensyn til endrede kjøreegenskaper, ha tilstrekkelig utsyn bakover ved hjelp av speil, og sjekke at tilhengeren er i forskriftsmessig og forsvarlig stand. Det er egne krav til utstikkende last etc.

På vegvesen.no finner du kalkulator der du kan skrive inn reg.nr til bilen og tilhengeren for å finne ut om du lovlig kan trekke den. Der finner du også mere informasjon om å kjøre med tilhenger.

Sikkerhetskontroll og daglig kontroll

For å kunne oppfylle vegtrafikklovens bestemmelser om eiers og brukers ansvar for kjøretøyet, må vi kunne utføre en sikkerhetskontroll og daglig kontroll av bilen vi skal kjøre og eie.

Vi skiller mellom daglig kontroll og sikkerhetskontroll. Daglig kontroll er mindre omfattende, og er rask og enkel å gjennomføre. En sikkerhetskontroll er noe mer omfattende, men like enkel å gjennomføre. 

Daglig kontroll:
  1. Lys: Sjekke at alle lysene på bilen virker.
  2. Dekk: Sjekke at alle dekkene har luft og ikke åpenbart er skadet.
  3. Brems: Sjekke at bremseanlegget tåler maks trykk.
  4. Visuell kontroll: Sjekke vinduer/speil, at det ikke ligger snø/is på taket etc., sjekke løse gjenstander/lastsikring i bagasjerom og kupè.
Sikkherhetskontroll:
Motorrom

Peile olje, sjekke nivå på kjølevæske og bremsevæske, sjekke at batteriet sitter fast og at batteripolene er rene og ikke løse.

Hvorfor:

  • Ved for lite olje: motor kan skjære seg
  • Ved for lavt kjølevæskenivå: motor kan skjære seg
  • Ved for lite bremsevæske: enten lekkasje eller veldig slitt bremseklosser

Dette gjør vi for å unngå unødig stans langs vei, evt. for å unngå å ikke få stoppe når vi bremser.

Sjekke lufttrykk, mønsterdybde, se etter fremmedlegemer og skader i/på dekket, kontrollere at felgen ikke er skadet. Sjekk at dekkdimensjon, lasteindex og hastighetsmerking stemmer med vognkort. For å kontrollere hele dekkflaten må bilen rulles noen cm forover eller bakover. For å sjekke mønsterdybde kan man bruke egnet redskap. For å sjekke lufttrykk kan man se dekket forfra eller bakfra om det ligger jevnt mot bakken. Evt. bruke egnet redskap, for eksempel på bensinstasjon, og man kan også sjekke i bilens digitale informasjonssystem.

Hvorfor: For å unngå punktering, for å unngå evt. vannplaning ved for lite mønsterdybde. Både for mye og lite luft gjør at vi bruker mere drivstoff enn nødvendig, og øker faren for punktering. Feil dekktrykk kan føre til overoppheting av dekkene.

Feil påsatt dekk/felg-dimensjon kan gi bilen livsfarlige kjøreegenskaper.

Sjekke at alle lys virker som dem skal. Sjekke lykteglass for sprekker/slitasje.

Hvorfor: for at vi skal se og bli sett lettest mulig. Unngå å få dårlig sikt, unngå og ikke bli sett. Varsellampe i instrumentpanel ved defekt pære.

Sjekke at aircondition virker, varmetråder, sikkerhetsbelter, at det er varseltrekant og refleksvest i bilen, vognkort, bryter for nødsingnallys/varsellys. Sjekk at vifta blåser luft opp på frontruta og ut på siderutene ved å stille den riktig inn. Sjekk om varmetrådene virker i speil og bakrute ved å kjenne om det blir varmt.

Hvorfor: for å ikke miste utsyn pga. dugg, snø/is.

Sjekk at dem er hele og rene, sjekke at låsmekanismen virker. Hvordan: Dra ut hele selen for å sjekke den visuelt. Sett belte i låsen, kontroller at det låses og låses opp riktig.

Hvorfor: Fremmedlegemer kan komme ned i låsmekanismen, selen kan bli slitt slik at den ikke har nok styrke til å holde oss på plass ved evt. kollisjon.

Øv på å sette den sammen, hvor skal den evt. plasseres? Når du sjekker varseltrekanten, sjekk også at evt. reservehjul/jekk etc. er stroppet godt fast under bagasjeromsgulvet.

Lær deg hvilken informasjon du finner der. Tenk på: hvor stor tilhenger kan du maksimalt trekke etter denne bilen med førerkort klasse B. Hvor mye last kan du ha med deg i bilen i tillegg til passasjerene du har med? Hva med taklast?

Maks 3 cm. Stå ut av bilen, se dekket samtidig som du vrir på rattet. Dødgang?

Hvorfor: For mye dødgang er tegn på stor slitasje og kan være farlig.

«Dra» i rattet, hold «trykket», start bilen, du kjenner om den virker. (Elektrisk servo, ingen servoolje) Varsellampe i instrumentpanel hvis det ert noe galt med systemet.

Hvorfor: Feil på servo kan gi tungt ratt, vanskelig å styre.

Finn en egnet plass. Sving alt du kan til henholdsvis høyre/venstre, begynn å kjør, bilen retter seg opp.

Hvorfor: Hvis den ikke gjør dette blir det vanskelig å styre.

Kjør opp i fart, 30 km, slipp rattet og brems bestemt. Bilen skal gå rett fram.

Hvorfor: Er det skjevtrekk kan det være farlig å bremse på veien, da du kan havne i motgående kjørefelt, havne i grøfta eller få skrens på evt. glatt underlag.

Trykk inn bremsepedal 4-5 ganger, hold trykket og start bilen. Pedalen «suges» inn.

Hvorfor: feil på bremsekraftforsterkeren kan gjøre bilen vanskelig å bremse.

Sett på parkeringsbremsen, det er samme lampe. Hva om den begynner å lyse underveis og du ikke har på parkeringsbrems (rød farge…)?

Hvorfor: For å være sikker på at du får varsel dersom du får lekkasje i en bremsekrets.